Play, Boy! - A gamers blog

Yeah. A.I. Something I’m genuinely concerned about. Then why do i open with a poster of the movie Alien Vs Hunter (NOT, I repeat, NOT an “Alien Vs Predator”-movie. seriously). And the guy to the right? the lovechild of a big daddy, ancient chinese and master chief with cheap parents, to boot? Nah. The Hunter…

Hard to tell from the misleading poster, innit?

In this fantastic Turkey of a movie, there is a Hunter. A character traversing space, hunting aliens, presumably on earth. He is the epithome of hunters, apparently… and these may be the reasons:

1: He spawns from nowhere, most of the time. In a random direction, and may or may not be equipped with a strange weapon.

2: He has a suit with a mask, de-humanizing him, making him easier to want to shoot in the face.

3: He is manly. Therefore, when shot upon, he will never use cover. Even if it is half a step to the left.

4: When a target goes into cover, even when he sees the target go into cover (In the movie there is a scene where you see from the hunters perspective that a redneck tries to hide… but you see him. Clearly), the hunter gives up on the target. He doesn’t even try to shoot the camo-net the redneck is hiding under.

5: He doesn’t care about reflexes. When someone shoots at him, he uses about 8 seconds to lift his gun and fire randomly in an aproximation of the attackers direction.

….i could go on and on about this, but this hunter reminds me of something.. A.I. in games!

For a long time, guards in FPS’s mostly, have been ignorant twats with nothing better to do than to stand around, waiting for you to shoot one of them. After that, they violently open fire from their position, OR start running towards you, full speed, no matter how big a gun you’re holding. ..those were the days.

Game developers have done great leaps in everything the last couple of years, except A.I. Small steps here and there, yes, but since Far Cry came out, I personally haven’t seen stuff that blows it out of the water.

Characters in GTA 4 get out of their cars if you point a gun to their heads. Far Cry enemies could flank you (while talking about it. Halo 3 enemies could throw shield grenades to shield their allys. F.E.A.R. enemies could cover eachother while changing positions. Army of 2 enemies changed their position to better cover if you used long time to flank them, and they noticed you…. but these are single exmaples from different games. Not one of them had it all.

Now imagine A.I. being put to use with the latest and greatest(tm) inventions in gaming.

A team of two enemies, one shooting a hole in the destructible wall you were covering behind, the other chucking a grenade through it. A character in a near-destroyed vehicle driving it towards you, and leaping out before the vehicle exploded. Enemies lifting dead bodies to use for cover, or pushing objects closer, as to have cover while making you an easier target. Enemies who are hurt, running away to HEAL THEMSELVES! Enemies with phrase-databanks instead of whole lines of dialogue, who combined orders, cusses and other things, to create unique dialogue during gameplay, based on how you perform. “It’s that guy with |the red shirt!| he’s coming |through the back door!| cover me while i |run around to blow his ass outta here!|”

See how i just wrote some samples that could be interchanged during conversation?

Games are wonderful things. They allow me and others to have loads of fun with doing things we may not think of as fun in the real world. The technological advances in graphics are awesome, but seriously, it’s not the most important thing anymore. Playability is in the drivers seat, but the drivers seat could have some benefits of getting polished the fuck up. Physics are getting there.

Sometimes a game is just a game, but some developers are crying out that they make art, experiences, or something so close to real life you can taste it. Prove it. Make the next NPC i meet cry when he see the dead babies i’m holding, and then reach for MY gun. When that day comes, i’ll do you all long time. A very long time.

This rant was less coherent than usual. I blame poor A.I.

Speider out.

I have been able to see the future. Not all of it, of course, but some. Wii being a massive success seconds after seeing the first unveiling of the controller? check. An earthquake in asia about 7 on the Richter scale? check. An insane amount of penismonsters in SPORE, once people got a hold of the creature creator? doublecheck.

Now I’m not saying i’m spot on all the time. Heavens forbid. I didn’t see that the penismonsters would actually be well crafted. I did foresee China, not Japan. I thought a Star Wars game would be one of the first games the Wii would get. But sometimes, there are things that can’t go wrong.

Like the fact that the next Tekken game will be prettier, a tiny bit more hardcore, and have an even more mongoloid cheap-ass unthrowable boss. The next Mario game will be even more diverse and fantastic. The next Dead Or Alive will have prettier, bouncier breasts, and be even faster. The next game from Peter Molyneux will NOT read you bedtime stories and give you money for playing it, but it will be friggin fantastic.

Today, I feel up for a challenge. It’s early in the morning, and after alot of beer and grub, coke and smoke (yes, i am well over 18, thank you very much) i am going to test myself. I’m going to predict the future.

First: The Not So Hard ones.
1:This Christmas, Microsoft, with the 360, will rake in the dough. The price point of the system, coupled with Gears 2 (sequel to super-hyped chain-saw-o-thon that made eyes bleed and online gamers mute their opponents and teammates en masse), Fable 2 (sequel to duper-hyped choice-a-thon that made pessimists weep over broken promises and optimists wet their pants for a sequel), Banjo kazooie, Splinter Cell, Too Human and so on. Yes, i know the Wii and especially the PS3 has a lot of sweet looking games coming as well, but christmas 2008, my money is on the machine with xbox live.

2:The console “war” will be won by the gamers…. with Sony in a close second. The Sony Playstation brand is so incredibly acknowledged the world over, by gamers and non-gamers alike. I predict that when the next wave of machines hit, the PS3 will be in the lead. Not my a mile, but still. Not that any of the three, with their sales to date, will think of themselves as having lost anything.

3: By the end of 2008, it will be a record year for new IP’s (intellectual properties) on consoles.

—-intermediate tricky predictions:
1: Bungie (the people behind halo’n’stuff) will announce their next project either at the end of this, of the beginning of next year. It will have the same uber-replay tech like that in halo, some fancy customisation, probably a sci-fi setting (except it won’t be a fps, cuz i bet they’re tired of that). I bet money that whatever Bungie unveils, it won’t be a new earthworm jim (that’s a close second), but that Bungie will tell people that they are working on… (drumroll)…. Oni 2!

2: MK vs DC. A game that got my nerdy testicles all good and sweaty. Batman vs Sub-Zero? Superman vs Raiden? they have to find a way to circumvent the comics code of whatever (not too gory, those DC comics, eh?) and probably milden it up a bit (teen rating MK, anyone?) but I’ll be spinning in my grave when i die if this doesn’t happen.. MK vs DC …. will have fatalities!

3: Home (for PS3) will be the shit. It won’t be where you’ll spend your life, but it will be sweetness. (yeah that’s a tricky prediction).

4: Assassins Creed 2 let’s you be a ninja.

5: This christmas, something will beat Halo.

–Uber-tricky predictions (AKA hopes and flips a coin).

1: A sports-game is on the way using euphoria. I predict, and fu**ing hope for a good ol’ beat-em-up! imagine the awesomeness!. “Awesomeness In A Can” AKA “The Euphorian Beating” gets announced, prototyped or thought of sometime next year.

2: someone besides Microsoft, Nintendo and Microsoft announces a new console within a year (I’m sick in the head, i know)

3: There will be a console-related real life death within the year (american).

4:I’ll be famous within A year.

Today’s date is June 21. 2008, and it’s 09:18 GMT+1.
I’ll keep a fu**ing checklist. (and check things off in this post as it happens)
Hasta Mañana.

Speider Out.

Beholder. Not with a capital B. Seriously.

When playing games today, i am more and more oftenly impressed with the removal of the “invisible walls” that surrounded each and every game i played when they first started shifting to 3D. Especially FPS’s on PS1 or even PS2 had these invisible lines where you could not cross, OR that started a predetermined script, or spawned predetermined events and enemies when you crossed them.

I vividly remember playing “Prince of Persia: Sands of Time” for the first time, when i came to a place with a barely noticeable crack in the ground, and instantly knew what the designer had done with his tools. Beating him to it, I turned to my friend, who sat and watch me play, and said:”I am now going to walk along, start to run, jump against a wall and run along it whilst the floor under me gives in and crumbles to the ground a good nine feet below me. I’m going to barely catch myself on the remainding ledge”.

My friend looked at me, not very much surprised, and said: “I think you are the only one i know that I actually believe, when you say that”. I did it, in the game, with no prior knowledge of the level, and he continued to explain to me that that was my ability. Everyone has one or two (or more) of course, but my distinguishable “superpower” is (or was) the ability to see what designers had put forth in games and use it as tools, instead of letting them be sprung on me as story-devices. Basically, my power was to don’t give a fu** about points in games, and instead do very, very stylish stuff.

To this day, i still do that, but with a more organic mindset. Games has truly evolved, and we’ve ain’t seen nothing yet. Example: Quake 3: with a trained eye, you saw excactly where a rocket jump would take you, and how you could exploit they way your opponent was about to move to get to a specific point. I remember looking for patterns in my opponents movement, based on the rules of the game, to finish them in inspiring ways. Using the Player’s Eye. The Eye of a beholder.

Today things are a bit different. Sure, in many games one can see where different enemies are triggered and such, but with the advent of procederal motion, procederal content, user-definable traits and so on, games “force” you to a more organic adaptability. One can still look at an opponents weaponry and know what combos they are capable of, but imagine…

In a few months, i have the feeling we will see more and more of the likes of Euphoria being used in games. It will probably not take long before player-made characters in games won’t have combo’s based on their weapon and style selection, but by player-defined muscle mass and reaction time. Games that will demand that hardcore gamers must train up a skill level of adaptability and observation that goes beyond seeing what character their opponent in “Tekken” chooses.

The Eye is evolving. Up top is a picture of my Player eyes. They haven’t changed much in the last years when it comes to looks… but they sure have in mode of operation. I love the world i am living in right now. What about you?

Yeah. You read it right. the things that move the worlds. I’m being pretencious, if that’s ever something i spell right (not now i’m not!). I’m switching over to english from norwegian. Why, I hear you ask. Shouldn’t the 100 people or so who have been on your blog get the opportunity to return and continue to read in the same language you’ve written and made yourself understood in so far? Are you such a sell-out? Or is it because you see this as your golden opportunity to be read by the world, and get lots and lots of viewers?

….yeah, I hear ya. And like i once read in a comic: You say Tomato, I say fuck you. I found out that the most healthy way of actually continuing writing this was to write in english, as in to challenge my brain alittle, and to easier steal quotes to use as my own. Teh internet is the shit.

Anyways, you probably are wondering a little bit about the gallery of my misaligned misantropic misfits of miniscule mood and motivation at the beginning of the post… yep. I have indeed jerked off for hours with the fantastic Spore Crature Creator, bought 20 minutes after it launched on the web. (01:20am you american bastards. I live in Norway).

I also posted the pictures of my cute creations because i thought noone would read a post that started with a cryptic picture of my eyes. That’s coming next time.

Anyways, september 7th is the day SPORE gets ripped of the shelves in every gamestore in the known universe. It caters to everyone who plays the Sims (around 100 million), people who played pac-man, those who liked black & white, lego, playdough, Civilisation, space-sims, real-time strategy, people with god delusions (like me) and everyone in between.

It’s a game that can either let you discover how mankind came to be, and what the effects of evolution and climate gases are on the world, how civilisations evolve, and what will come next…..

OR (and more importantly) let you create huge alien arachnids that goes fishing with giant wooden clubs, drive pirate ships, pimped batmobiles and x-wings, has neo-gothic japanese abode architecture in every city and a moon reserved for a giant zoo where they pit every lifeform in the universe against each other in the phattest gladiatorial arena known to man and arachnid. …I am so hard right now.

I could go on to explain the details behind how you can choose to fill your planet and universe with all the zany creatures your friends make, how the game itself is integrated with movie capturing so you don’t even have to leave the game to post movies of it on youtube, how it fills 500,000 planets with creatures and architecture from the maxis servers while you play, using a special A.I. so that the world forms around you and gives you a unique playing experience every time, and that not one single player will create or meet the excact same creatures on the excact same planets (even if there are more players than those who played the Sims)… but if you read the last paragraph. You know, the one about arachnids and gladitorial arenas…. then you probably understand why i’m going back to play with the Spore Master Race Creator again. See ya.

Speider out.

Spill er rare greier. Basert på utrolig enkle underliggende prinsipper, blir spill ukentlig dyttet videre gjennom teknologiske barrierer, så gærninger som du og jeg kan ha det ennå mer gøy med å gjøre nøyaktig det samme.

Et flott eksempel er Super Mario Bros. på Nintendo (8-bit) og Super Mario Galaxies på Nintendo (Wii). Det underbyggende prinsippet er nøyaktig det samme; Bruk bevegelse til å manøvrere deg fra A til B, og smash gjerne fiendene på veien. Galaxies er oppgradert med full 3d, wii-kontrollen, dynamisk lys, fine effekter og nyoppbygget musikk. Spillet er det samme. Så deilig.

Mange vil sikkert synes jeg er teit som sammenligner Mario med Mario, men de underliggende prinsippene er så kliss like at det er umulig å ikke gjøre det. Teknologi forandrer innpakning og utseende på noe så en helt ny type opplevelse blir muliggjort, selv om basisprinsippet er det samme.

Et annet eksempel på hvor mye som henger igjen fra Mario-dagene på Nintendo (8-bit) er Crackdown. Huh? Crackdown, sier du. Det er jo et superhelt-GTA-type spill? Sure, sier jeg.. men for the sake of argument, la oss se på det grunnleggende.

Mario: Løper hist og pist, kan hoppe på fiender for å slå de ut, og bruker spenstigheten sin for å komme seg fram til målet, den store slemme Bowser.

Crackdownfyren: Løper hist og pist, kan hoppe på fiender for å slå de ut, og bruker spenstigheten sin for å komme seg fram til målet, den store slemme kingpin.

Mario: Spiser en sopp, blir stor og sterk, kan lage vei gjennom hindringer med hodet (mur) og tåler mer skade før han kreperer.

Crackdownfyren: Får kropps-xp, blir stor og sterk, kan lage vei gjennom hindringer med beinet (mur, biler etc.) og tåler mer skade før han kreperer.

Mario: Plukker opp en blomst som gjør han kan ta fiender på avstand, greie å ha mot småbossene og Bowser.

Crackdownfyren: Plukker opp en bazooka eller sniper-gevær som gjør at han kan ta fiender på avstand, greie å ha mot småbossene og Kingpin.

Greit. nok sammenligning. Poenget er ikke at Crackdown ikke er innovativt, for det er det. Teknologi har derimot muliggjort det å se en hel by på en gang i et spill, å simulere en haug med biler som sprenger samtidig, mennesker som løper redd vekk, og en del andre ting.

Teknologi må ikke utnyttes til sitt fulleste når det gjelder ytelse for å bli moro. Boom Blox på Wii (av Steven Spielberg!!) er et spill som utnytter kontrollen og bittelitt effekter for å gjøre det dritgøy å ødelegge tårn av klosser. Det skal ikke mer til.

Noen bruker teknologi litt annerledes. Funcom bruker nettverksteknologi og utnytter de barske PC-ene som folk driver og skaffer seg hele tiden, for å lage grisefin slakt i Age of Conan, noe som kan ha ført til at Blizzard tenker på å gi WOW en grafikk-overhaling

Men! på et punkt har teknologi gjort relativt lite. Bortsett fra i multiplayer-spilling, så er det vanskelig for et spill å gi Unike Opplevelser. UO vil da si noe som du, og bare du opplever. Spill er jo bygget opp av animasjoner, og fiender som har fått beskjed å storme fram når du passerer den usynlige streken.

Når man skyter, hopper på, denger og kutter disse opp, så er det gjerne kjempegøy å se på, men har du hugget ti fiender, har du hugget dem alle. Spillkarakterer bruker animasjoner laget av animatører, og blir valgt fra en liste avhengig av hvor du treffer på kroppen. Headshot er headshot.

Nå kommer det derimot spill som er i stand til å gi unike opplevelser. GTA 4 var det første kommersielle spillet som utnytter Euphoria-teknologi fra NaturalMotion. Euphoria blandes med animasjonene til en karakter, og kan skrus på så en figur i et spill reagerer realistisk på for eksempel å få en eske kastet på seg, i stedet for å spille av en animasjon.

I GTA 4 kan du jo prøve å kjøre på en fotgjenger. Forsiktig. Ikke kjøre over noen, men dulte borti og se hva som skjer. Jeg har dultet borti en og samme mann i GTA 4 hele 50 ganger (syke meg), og jeg så 50 forskjellige reaksjoner. Med mindre du klarer å gjenskape nøyaktig de samme begivenhetene (og det er vanskelig, tro meg), vil du aldri se to like påkjørsler i gta. det samme gjelder for dytting, skyting, og annet kos. Men dere har ikke sett noe enda. Det beste er på vei.

Indiana Jones (mer Spielberg:)) og Star Wars: The force Unleashed, er spill som har vært under arbeid lenge. Veldig lenge. De er bygget på og rundt Euphoria. Ingen force push er like. Ingen slag i kjeven til kommunister og nazister ute etter den hellige gral kommer til å lande likt. Det du gjør i spillet blir unikt, og kun sett av deg (og eventuelle venner i sofaen). Selvfølgelig kommer alle til å møte de samme fiendene, og gjøre de samme oppgavene.. men på din måte.

Den store testen kommer med Backbreaker hvor all moroa kommer til å være å takle, eller ikke bli taklet. Komme deg til mål uten at motstanderne tar deg…. Akkurat som Pacmans underliggende prinsipper… Men med dagens teknologi?.. Akkurat som pacman, og så mye, mye mer.

Fremdeles ikke overbevist? Se DENNE!! di knehøne. Se den og gråt av glede.

Jula kommer ikke fort nok. Speider ut.

Jeg gir meg ende over. Jeg skjønner at fancy overskrifter (som gode introer) drar folk til artikler. Problemet er strengt tatt når artikkelen fortsetter med å presisere at overskriften ikke helt stemmer. Et fint eksempel er denne artikkelen, som presiserer at “GTA vinner milliardkampen mot Hollywood”, og “Iron Man skutt ned i Liberty City”.
Store, fine overskrifter som kommer til å trekke til seg både film- og spillinteresserte. Midt ute i artikkelen kommer det fram at filmer tjener mer penger enn spill, siden spill har kortere levetid.

Kortere levetid? Det er et par ting her som må rettes opp. “Iron Man” er en überkul film. og at den i mine øyne er fet, er ikke den eneste grunnen til at “Iron man skutt ned i Liberty City” er feil. Iron Man tjente mer enn Titanic på sin åpningshelg, og mer enn Spider-Man. “skutt ned”, er vel ikke akkurat rette ordene å bruke. Om billettene til Iron Man kostet 100 per stk, og GTA kostet 600 per stk, så er det ikke rart at spillet tjente mer enn Iron Man. For å “vinne”, måtte faktisk filmen bli sett av SEKS GANGER SÅ MANGE som kjøpte spillet..

Jeg irriterer meg over andre ting også.. som om levetiden på en film blir lenger for hver gang den blir gitt ut på kino, dvd, tv…. levetiden på en film går ikke opp, bare fordi man kan kjøpe den flere ganger. Den økonomiske levetiden går opp. Om filmen sutter på eselpung, kommer den ikke til å bli kjøpt på dvd uansett. Et spill, derimot, har ingen slike mediaformer det kan gå igjennom. Du ser ikke et spill bli spilt igjennom på kino, for så å kjøpe det til hjemmebruk. Det er en av grunnene til at det koster mer. En annen er den faktiske levetiden til spillet… Jeg har på tre dager blåst 20 timer på GTA 4… og skal ærlig talt innrømme at spillet har mye mer igjen å gi. Jeg tror jeg hadde hatt problemer med å se Iron Man ti ganger på kino på tre dager uten at den hadde blitt… pittelitt kjedelig.

Sammenligninger mellom film og spill skjer hele tiden, og det har jeg ingenting imot. Når jeg blir “lurt” av overskrifter, derimot, blir jeg litt amper. Jeg skal slutte å spre eder og galle med denne forespørselen: Til alle som skriver artikler; sensasjonalistisk materiale er helt greit, så lenge artikkelen og overskriften faktisk stemmer. For når du åpner med et smell, kan det bli überkult. Som f. eks. Iron Man. Om det er vanskelig, prøv heller å bruke litt mer tid på innledningen. Ikke store smell og alt det der, men en solid innføring, så ditt publikum verdsetter innholdet mer for hva det er…. som GTA 4.

Jeg, derimot, skal prøve å blogge som Advent Rising, som gjør begge tingene. Kanskje jeg må begynne å bli irritert på meg selv også? Bah, tilbake til Liberty City (og ønske seg en flyvedrakt i spillet… i rødt og gull).

Speider.

“In the beginning before the land before time of forgotten magic since dawn of time when a people call out for a forgotten hero from the past future of magic….”

Rart det der med begynnelser. Skal alltid være så vanskelig å få til noe ordentlig. Hvor mange ganger har ikke en fyr hatt en super Idé, som for eksempel “Gutt får kreftene til edderkopp”, “Vanlig mann redder jorden fra aliens”, “lys-sabler kan brukes til å lage toast når man skjærer brød”, men hatt problemer med å lage en ordentlig begynnelse?

Jeg har problemer med å se for meg at “Bitt av radioktiv edderkopp” var den beste måten å starte Spiderman på. Godt mulig Stan Lee (skaperen av spiderman og de der) var jækli overtrøtt, eller hadde en tidsfrist på seg. George Lucas, mannen med hele Star Wars universet i hodet sitt forsto sine begrensninger når det gjaldt begynnelser, og startet like godt på kapittel 4 av sine 6 episke stjernekrigsfilmer. Smart mann.

I spillindustrien har dette blitt uendelig mye vanskeligere. I begynnelsen hadde spillutviklere den letteste jobben i verden. Introer hadde tilnærmet ingenting å si. “Disse to strekene vil slå den prikken forbi hverandre”. “Denne gule prikken vil spise mindre gule prikker. Det liker ikke spøkelsene”. Dette er de første, og klassiske eksemplene på spill. Pong (1972) og Pac-Man (1980) er knæsje spill uten introer, uten historie, uten begynnelse. Allikevel funker de som bare det.

Etterhvert som ting som prossessorer, minne, videokort, høydefinisjons-tv’er og så videre har utviklet seg, har det blitt vanligere og vanligere å presse litt ekstra på grafikk på spill. Av en eller annen merkelig grunn tror visst ikke spillutviklere at det å komme med Pac-Man i ny versjon med fotorealistisk grafikk på en av de siste generasjons spillemaskiner er en god idé. Er det bare jeg som er så skrudd at jeg hadde elsket å skru på 360′n min for å rulle rundt som en sulten gul prikk som spiser mindre prikker, uten å ha en story bak?

For herrens skyld, Beautiful Katamari har en begynnelse, og en story igjennom. Og det spillet går kun ut på å rulle sammen tull til en diger ball! … nå skal det sies at begynnelsen og gjennomgangshistorien på det spillet antageligvis er skrevet av noen som har spist en bøtte med LSD, og antageligvis spiser hestehov, men like fullt. Noen tør ikke lenger ta sjanser.

Jeg, derimot, skal ta sjanser. Jeg skal skrive om begynnelser i spill. Begynnelser jeg liker. Men ikke før neste blogg, for nå etteraper jeg Pac-Man. Dette er introduksjonen uten introduksjon. Se på meg som pong. Det trengs ingen introduksjon.

Speider. En Play-boy.